24 desember :)

Kapittel 24 – 24. desember

La oss smile over at det blir jul uansett. Desember kan være stressende og slitsom og sår og rar, desember kan være så mye. Men julen finnes og julen kommer og det kan ideelt sett være en trøst, som et slags kjærtegn eller som slutten på en av alle eventyrene man leste som barn der det til slutt uansett endte godt. Julen kan være slutten på et eventyr om adventstiden, som desserten man får servert etter frokosten de første månedene er da man gjesper mellom hver slurk av en kopp med te eller kaffe og sakte, men sikkert kommer i gang. Eller lunsjen som sommeren er om den så er magisk eller ikke, en lunsj kan den være uansett og så er høsten med alle fargene en middag og da er det nærmest som fortjent etterpå med desember som er så fylt av kos og pepperkaker. Julen er dessert og hva angikk Helga spiste hun den med glede.

Hun hadde butikken åpen og sto der nå mens hun følte et snev av vemod bare fordi det var den siste dagen hun hadde planer om at noen skulle finne noe magisk, gå innom og tilfeldigvis komme over leken eller tingen de trengte som mest og som de skulle få gratis. Ulrik hadde kommet fornøyd tilbake fra sin lille flytur kvelden før og nå var det dag og han satt tilfreds ved siden av kasseapparatet mens de ventet. Og ventet videre. For ingen kom innom og på en måte var det jo ikke slik at Helga hadde forventet en hel haug med kunder eller besøkende siden det tross alt var julaften og mange nok var opptatt, men hun hadde trodd at i alle fall noen skulle komme innom. Og likevel, stillheten hersket. Det gikk en time, det gikk faktisk to og alle som var på butikken var nettopp uglen Ulrik og så Helga da. Helga som nesten var i ferd med å gi opp med et sukk da det banket på utenfor.

Helga gikk for å åpne opp og fant til sin overraskelse Julian der. Og han bar på en pose som var stappfull med ting og tang. I tillegg smilte han.

«Har du noen å feire jul sammen med?» spurte han.

«Ikke utenom Helga,» sa Helga og la til, «men det går bra altså.»

«Vel, nå har du uansett noen flere å feire jul sammen med. Fox og Iris kommer også straks og vi har bestemt oss for at du ikke skal feire jul sammen med kun ugla, hvor enn fin uglen er. I stedet håper jeg vi kan feire jul sammen, Iris, Fox, du og jeg,» sa Julian og han hørtes såpass insisterende ut at Helga skjønte at her var det hun som ikke kunne argumentere.

De neste timene var det mye som hendte og Helga prøvde å holde følge, noe som i seg selv ikke var så lett. Leiligheten over lekebutikken ble pyntet så julete den kunne bli, det ble romstert rundt på kjøkkenet og i mangel på juletre var hattestativet juletre godt nok i massevis så lenge man satte en stjerne på toppen. Snart nok var det klart for å feire jul og Helga frydet seg over julemat, gaver og alt som hørte julefeiringer til og som hun ikke hadde opplevd på mange, mange år. Og da de skulle til å spise sjekket Iris klokka si før hun nevnte at det var en ekstra overraskelse nede. Helga gikk ned trappa og de andre fulgte og så åpnet de døra og der ute sto henholdsvis Jamal med foreldrene sine, Doris, Valdemar, Aurora og Milla (som var noen av de mange Helga hadde gledet på lekebutikken den måneden og sang «Musevisa» og «Julenissen kommer i kveld» som et kor for henne før de ba Helga bli i byen og takket for gavene hun hadde gitt dem. Så dro de hver til sitt mens Helga tørket bort tårene som rant nedover kinnene hennes og konkluderte en gang for alle at ja, hun skulle bli værende i Saga også etter jul og holde lekebutikken oppe som en helt vanlig lekebutikk og som et fristed der man kunne finne ro om man trengte det. Helga fortalte Julian, Fox og Iris dette og Fox ble så glad at han endte opp med å gi Iris et kyss før han tok seg i det.

«Beklager,» sa han stotrende, «men det er jul og jeg har alltid hatt lyst til …» Han fikk ikke avsluttet den setningen for Iris ga ham et nytt kyss og dette varte litt lenger. Helga visste at dette var en begynnelse og at et nytt par var skapt og det var jo en veldig koselig ting, det at noe sånt kunne skje nettopp på julaften.

*

De neste timene var det julemat, gaver og hygge og vi skal ikke gå i detalj, men vit bare at det var skikkelig koselig og fint for alle parter, såpass fint faktisk at Helga skjønte noe viktig den kvelden da alle hadde dratt hjem og hun satt alene igjen og spiste pepperkaker før hun skulle legge seg.

Grunnen til at ingen hadde kommet innom den dagen og funnet en magisk gave var at det i dag var hennes tur, det var hun som hadde fått gave helt plutselig i dag. Og da trengte hun egentlig ikke lenger å føle seg ensom, da ville alt ordne seg.

Og det var historien om Helga og den magiske lekebutikken, tusen takk for oppmerksomheten underveis.

*