Julekalender 2018

Kapittel 24 – 24. desember La oss smile over at det blir jul uansett. Desember kan være stressende og slitsom og sår og rar, desember kan være så mye. Men julen finnes og julen kommer og det kan ideelt sett være en trøst, som et slags kjærtegn eller som slutten på en av alle eventyrene man leste som barn der det til slutt uansett endte godt. Julen kan være slutten på et eventyr om adventstiden, som desserten man får servert etter frokosten de første månedene er da man gjesper mellom hver slurk av en kopp med te eller kaffe og sakte, men sikkert kommer i gang. Eller lunsjen som sommeren er om den så er magisk eller ikke, en lunsj kan den være uansett og så er høsten med alle fargene en middag og da er det nærmest som fortjent etterpå med desember som er så fylt av kos og pepperkaker. Julen er dessert og hva angikk Helga spiste hun den med glede. Hun hadde butikken åpen og sto der nå mens hun følte et snev av vemod bare fordi det var den siste dagen hun hadde planer om at noen sk

Kapittel 23 – 23. desember La oss fortelle noen vi elsker at vi elsker dem. Og om vi ikke sier det, la oss vise det på andre måter. Det kan være et kjærtegn eller et smil eller noe så konkret som å lage frokost en morgen kanskje eller å sende en tekstmelding helt uten videre der det står «ha en fin dag i dag og husk at du er super». Når Helga tenker tilbake på oppveksten sin, sånn som denne søndagsmorgenen fordi det er 23. desember og det føles som en morgen for refleksjon og ettertanke, må hun alltid smile bare fordi hun alltid følte seg så elsket. Hun bodde sammen med moren og faren sin og de var ikke rike på ting, men de var rike på øyeblikk sammen og så var magien de alle hadde og som de lærte Helga å håndtere på best mulig vis bare en bonus. Og det er noe med at om man har vokst opp med følelsen av å bli sett, av å bli likt så godt helt som man er, da kan man selvfølgelig fortsatt ha såre øyeblikk der man føler seg litt ensom og alene, men det går fortere over. Dessuten føle

Kapittel 22 – 22. desember La oss skremmes litt av hvor fort tiden går. Ikke skremmes skikkelig, bevares, men skvette litt i det minste er jo en mulighet. For man merker det at tiden flyr så veldig i desember da man starter dagen med å åpne en luke i julekalenderen som starter så smått der nede på første desember da man tenker «å, nå kan alt skje, himla hattifnatt og hurra for det» og så plutselig, som ved et trylleslag, åpner man luke tjueto og så funderer man på hva som hendte med dagene i mellom for man vet at de har kommet og gått, men det føles likevel litt som om man har reist med en tidsmaskin eller hoppet over en hel del dager eller noe liknende. Og man kan sammenlikne det med dagene i januar som er en like lang måned, men føles lenger fordi all kosen sakte, men sikkert erstattes av hverdager. Uansett gikk det bra for så vidt, men Elise Nicoline Berg syntes det var en smule irriterende bare fordi hun i så stor grad elsket å åpne nye luker på kalendere og i så mye mindre

Kapittel 21 - 21. desember La oss feire vintersolverv, dagen da julen ble feiret før kristendom for en del kom inn i bildet og dagen da alt snur og vi kan vite med oss selv at selv om kalde vinterdager venter i både januar og februar så reiser vi i retning sommeren. Og hvis man ikke vil feire vintersolverv kan man like godt feire at det er fredag og en sånn magisk og super fredag som man merker seg litt ekstra bare fordi det er den siste fredagen før jul. For noen er dette kan hende den siste arbeidsdagen før en velfortjent ferie, for andre igjen er dette en dag der de tar seg av den aller siste julehandelen og for andre igjen handler denne dagen om andre ting, det er et mylder av muligheter. Uansett er det fredag og mange nyter det. La oss reise gjennom Saga denne fredagen og se hvordan Iris, Fox og Julian har et møte der de planlegger hvordan de skal møte opp med julemat og litt forskjellig hos Helga på Julaften fordi det er så mye bedre å være sammen med noen enn helt alene

Kapittel 20 – 20. desember La oss se ut på himmelen rett før soloppgang, når den har en fargepalett skapt av blåtoner som glir over fra det lyseste lyse og opp mot dyp blå. Himmelen nå er et eventyr om alt som ikke har begynt, alt vi ikke kjenner, ting vi likevel vet vil komme. Hvert minutt fører dagen nærmere og snart vil verden fylles på kryss og tvers av den siste torsdagen før jul, noe som er besnærende, men aller mest fint å tenke på. For det ligger så mye i lufta i desember rett før jul og jo nærmere man kommer jo mer fornuftig er man kanskje når man går innom en klesbutikk og ser en genser som roper etter å bli kjøpt eller ser en bok i en bokhandel og tenker at den kunne man gjerne lest. For man vet aldri hva som skjer på julaften, tingene man ønsker seg kan plutselig vise seg å være gaver og da er det dumt å kjøpe seg noe som helst rett oppunder julen. Det er med andre ord mye å tenke på og frem til for ikke så lenge siden hadde Agnes Olberg vært stresset og sliten, men d

Kapittel 19 – 19. desember La oss oppdage at noe mystisk og finurlig skjer på kafeen i Saga den ettermiddagen da kalenderen viser 19. desember og det tilsynelatende, men likevel ikke er en ganske alminnelig onsdag. For det er ikke egentlig en vanlig dag, men heller en dag for ypperlige tilfeldigheter som fører mennesker sammen for en stakket stund og i så måte fungerer som en begynnelse på noe mer. Og alt sammen starter det med Fox og Iris som har vært på kafé liksom vilkårlig samtidig flere ganger i det siste fordi det er noe som ligger i lufta. Noe mellom dem har begynt og om dette er en sånn ting som vil føre til kjærlighet og liknende vet de ikke enda, men det spiller heller ikke noen rolle siden de trives sammen og har hyggelige møter som i praksis ikke er spesielt vilkårlige i det hele tatt og det er et slikt møte de har denne onsdags ettermiddagen da det riktig tilfeldige ved denne dagen skjer, nemlig at Julian drar på kafé han og. Han har siden han var på lekebutikken i m

Kapittel 18 – 18. desember La oss huske at advent ikke bare handler om oss, men også benker og brannhydranter og gatelykter og Penelope Hansen tenkte litt ekstra mye på sistnevnte og det lille juleprosjektet hun hadde for tiden. Penelope hadde lyse krøller og røde kinn, rød vinterkåpe og et lite hakk mellom fortennene som bidro til sjarmen. Hun var seksten år og gikk sisteåret på Videregående og egentlig var hun på vei til skolen siden de ikke hadde siste skoledag før ferien før på torsdag, men det var liksom ingen grunn til å stresse, ikke nå da de var ferdig med prøver og slikt og dagene gikk bort til film og julehygge og annet som var koselig på skolen. Penelope syntes det for så vidt var hyggelig nok, men pleide også å tenke at når skole ikke handlet om å lære eller å gjøre noe fornuftig så kunne man like godt satt i gang ferien rett etter den siste prøven, nå for tiden var skolen mer som et venteværelse der alle fokuserte mye mer på julen og ferien som var rett rundt hjørn

Kapittel 17 – 17. desember La oss huske at slett ikke alle elsker julen. Julian Halm Heidal har ordet «jul» i fornavnet hans, men det er også det mest julete med ham siden Julian er en mann som virkelig oppriktig misliker julen, kan hende fordi han ofte føler seg så alene da. Julian er 42 år med blondt hår og snille øyne som han misliker nettopp fordi de får ham til å virke mer koselig enn han føler at han er. Det er et sånt valpeaktig blikk som får folk til å smile til ham og ønske ham god jul og en fin dag når Julian ikke er spesielt glad i jul og heller ikke anser dagen som spesielt fin særlig ofte, snarere tvert imot. Julian er heller ganske mismodig mye av tiden og syns livet er ganske håpløst. Og en av grunnene til at livet er håpløst er at det bare handler om en jobb med et eller annet rart på en fabrikk som han tok fordi han slipper å tenke, dessuten kan han i et sjeldent øyeblikk føle at han er litt som Donald Duck fordi slikt fabrikkarbeid som på sikt vil bli overfl

Kapittel 16 – 16. desember La oss tenne det tredje lyset, lyset som forteller at det er den tredje søndagen i advent og alt er så nærme nå. Det er kun en snau uke til en magisk søndagskveld der man ler av Grevinnen og Hovmesteren selv om det er noe man har sett så mange ganger at man ikke husker helt hvor mange ganger det er en gang og verden blir mer og mer pyntet og klar for julehygge og alt som hører julen til. Og likevel er dette også en stille søndag, ettertenksom liksom, godt hjulpet av at mens mange steder har søndagsåpne butikker i desember fordi julehandel og slike aspekter så har de droppet det i Saga fordi det er så lett å ta toget inn til Oslo om man absolutt trenger å handle noe, de har heller satt opp flere tog og busser om behovet for å handle på en søndag skulle være der. I stedet er det stille og den eneste åpne butikken er den magiske lekebutikken, delvis fordi den ikke i utgangspunktet er tenkt som en butikk. Jo da, Helga selger ting der i ny og ne, men hovedpo

Kapittel 15 – 15. desember La oss ta innover oss følelsen av å entre en kafé på en lørdag mens man tilfeldigvis vet at den man i hemmelighet liker aller best også skal være der. Fox ser Iris der hun sitter, men hun har ikke sett ham enda og en del av ham tenker at det kanskje er lettere hvis hun ikke ser ham. For det virker klart for ham at når de ble enige om å være på kafeen samtidig den lørdagen avtalte de i praksis at de skulle møtes og mens en stor del av Fox har veldig lyst til å møte Iris er det en annen del av ham som vil gjemme seg. Samtidig. Hele livet har Fox hatt en stemme inne i hodet sitt som har fortalt ham at han burde gjemme seg for verden og han har alltid lyttet til den stemmen og på et eller annet tidspunkt må han jo slutte med det. For å lytte til det i ham som ber ham om å rømme fra verden gjør alt bare mer kjipt og tungt og han vil mye heller være litt lykkelig. Derfor går han bort til der Iris sitter, sier «hei» og setter seg på andre siden av bordet. Hver

Kapittel 14 – 14. desember La oss late som om vi lever i en musikal, det hadde vært så uendelig fint. I alle fall er det akkurat det Milla Magripp Berntsen vil. Hun har gått tre år på musikkteaterstudiet og jobber nå på Saga Kulturhus i billettluken mens hun venter på at drømmen om å bli musikalstjerne skal bli oppfylt. I mellomtiden kan hun finne nok av glede i å gå inn på kulturhuset som rommer Saga Bibliotek, så vel som Saga Scene der alt av konserter og teaterstykker i Saga settes opp, gå inn og være del av noe som føles så mye større enn henne selv. Og tenk at hun kan jobbe der, tilbringe hver dag der nye magiske opplevelser skjer hver dag, det inspirerer Milla så mye at det går helt fint at billettsalg egentlig ikke er drømmen på samme måte som å være skuespiller selv. Milla har hår som ligger i et ukjent farvann mellom lysebrunt og mørkblondt og som hun gjerne har i fletter eller musefletter bare fordi hun syns det er sjarmerende. Og Milla har liksom alltid tenkt at side