Sekstende desember :)

Kapittel 16 – 16. desember

La oss tenne det tredje lyset, lyset som forteller at det er den tredje søndagen i advent og alt er så nærme nå. Det er kun en snau uke til en magisk søndagskveld der man ler av Grevinnen og Hovmesteren selv om det er noe man har sett så mange ganger at man ikke husker helt hvor mange ganger det er en gang og verden blir mer og mer pyntet og klar for julehygge og alt som hører julen til. Og likevel er dette også en stille søndag, ettertenksom liksom, godt hjulpet av at mens mange steder har søndagsåpne butikker i desember fordi julehandel og slike aspekter så har de droppet det i Saga fordi det er så lett å ta toget inn til Oslo om man absolutt trenger å handle noe, de har heller satt opp flere tog og busser om behovet for å handle på en søndag skulle være der. I stedet er det stille og den eneste åpne butikken er den magiske lekebutikken, delvis fordi den ikke i utgangspunktet er tenkt som en butikk. Jo da, Helga selger ting der i ny og ne, men hovedpoenget er jo å glede andre, glede noen som på mystisk og finurlig vis finner en ting de virkelig trenger og kan fryde seg i vei over det. Å glede er essensen i alt sammen og da er ikke søndager en pause. Og om ikke annet kan Helgas butikk være et fristed fra kjedsomhet, noe det er for Walther Malvik.

Walther er femten år og har rødbrunt krøllete hår og gensere strikket av mormoren hans som han later som han bruker fordi han må glede familien, men egentlig liker skikkelig godt fordi de er så fine og behagelige. Han liker gatelykter og sjokolade og syns søndager er så mye mer uinteressante nå da Nintendo-konsollen hans har gått i stykker og de ikke har råd til å kjøpe en ny. Dessuten har Walthers foreldre en redsel for tekniske ting og sosiale medier så mens omtrent alle i Walthers klasse har kule mobiler og egen pc så har Walther en gammel Nokia som riktignok har mye bedre batterikapasitet enn de andres mobiler, men utover det er særdeles ukul. Egen pc har Walther derimot ikke og de har en gammel stasjonær datamaskin i gangen som han kan bruke en time hver dag om han har gjort lekser først, men det er ganske uinspirerende.

Walther syns selv at foreldrene hans burde bli klaget inn til foreldretilsynet eller noe i den duren fordi det føles så uendelig feil at han må henge etter med alt som har med tekniske ting og sosiale medier å gjøre og riktignok har vennene hans tilgitt dette med bravur før fordi han har hatt en gammel Nintendo 64 han arvet av sin litt mer teknisk orienterte onkel fra Bergen, men nå har altså den konsollen sluttet å virke og hva i all verden kan han tilby da? Svaret på det spørsmålet forekommer Walther å være «ingenting» og han sukker over det der han går en liten spasertur denne søndagen og tenker på hvor håpløst det er å være femten når alle rundt ham har så mye kult mens foreldrene hans ikke skjønner at å være kul og trendy er viktig og fokuserer på at de skal være foreldrene som er tilstede og som gir opplevelser fremfor ting og alt mulig visvas som sikkert gir fullstendig mening når man vokste opp i steinalderen, men som ikke sømmer seg for intelligente individer i den digitale tidsalder.

En pause fra tankene åpenbarer seg da Walther ser lekebutikken og går inn. Og selv han må innrømme at det er ganske fint der inne selv om Helgas Vesle Verden er omtrent like moderne som foreldrene hans, altså ikke moderne i det hele tatt. Men det er koselig og sjarmerende og han finner små ting her og der som er fint å titte på hele tiden og en liten stund forsvinner irritasjon og frustrasjon mens Walther bare har det hyggelig i stedet.

«Finner du noe?» hører han plutselig. Stemmen tilhører Helga, men Walther vet der og da kun at det er en gammel dame i en gyngestol med en ugle på skulderen som har dukket opp og han betrakter henne forfjamset først, men så med et smil.

«Så magisk det er at du bare dukket opp,» sier han og damen sier, «kall meg Helga og det er magi vet du, alt er mulig.»

Walther tror ikke så veldig på at det faktisk er magi, men han gidder ikke krangle på det. I stedet smiler han over uglen og hvor koselig den gamle damen virker og så titter han videre og finner Tetris-spillet. Blant alle de gamle lekene passer det ikke helt inn, men her ligger det likevel en liten håndholdt konsoll til bare Tetris og ikke noe annet som han får veldig lyst på. For Walther liker Tetris og om han ikke får spilt Nintendo så er dette et fint alternativ. Det vil ikke forandre på dinosaurene han anser foreldene sine for å være eller hvor lite kul han er i forhold til vennene sine, men det vil i det minste gi ham noe teknisk å drive med og det er da noe.

«Du kan godt få den,» sier Helga og det er fortryllende fine ord. Om ord kunne smakt bringebær eller sjokolade eller noe annet godt så smaker disse ordene det og Walther takker pent. Snart nok drar han med et Tetris-spill i posen sin. I tillegg slår det ham at butikken til Helga var ganske super helt uten å være særlig moderne eller kul og kanskje han kan være kul selv og da. For strengt talt har Nintendo-en hans slitt i månedsvis og vennene hans har ikke sluttet å være venner av den grunn. Dessuten er foreldrene hans ganske ålreite selv om de er håpløst gammeldagse på enkelte punkter og han vet jo at de mener godt selv om grunnene deres til å være skeptiske overfor teknikk og sosiale medier for Walthers del ikke gir det spor mening. Han beslutter å late som om han ikke syns de er håpløse resten av søndagen og kanskje også resten av desember bare for moro skyld og så kan han sukke litt ekstra over dem i januar i stedet. Januar er uansett en mer passende måte til å irritere seg over folk siden januar er så kjip og irriterende i utgangspunktet konkluderer Walther.

*

Og det blir kveld og Helga tenner det tredje lyset mens hun tenker på at det snart er jul og hvor fint det kan bli å feire den her i Saga by uansett om hun blir eller ikke blir alene.

*