Tjueandre desember

Kapittel 22 – 22. desember

La oss skremmes litt av hvor fort tiden går. Ikke skremmes skikkelig, bevares, men skvette litt i det minste er jo en mulighet. For man merker det at tiden flyr så veldig i desember da man starter dagen med å åpne en luke i julekalenderen som starter så smått der nede på første desember da man tenker «å, nå kan alt skje, himla hattifnatt og hurra for det» og så plutselig, som ved et trylleslag, åpner man luke tjueto og så funderer man på hva som hendte med dagene i mellom for man vet at de har kommet og gått, men det føles likevel litt som om man har reist med en tidsmaskin eller hoppet over en hel del dager eller noe liknende. Og man kan sammenlikne det med dagene i januar som er en like lang måned, men føles lenger fordi all kosen sakte, men sikkert erstattes av hverdager.

Uansett gikk det bra for så vidt, men Elise Nicoline Berg syntes det var en smule irriterende bare fordi hun i så stor grad elsket å åpne nye luker på kalendere og i så mye mindre grad elsket tanken på at det var så få luker igjen og åpne. Elise, som var elleve år med sort hår i en flette nedover ryggen og blå øyne, var så inderlig glad i overraskelser og følelsen av å åpne en luke i en julekalender uten helt å vite hva som ventet. Og selv med kalendere der hun visste hva som ventet fordi det var en Flax-kalender eller en sjokoladekalender, var det likevel et snev av forventning som en fint inkludert del av opplevelsen. Det var rett og slett herlig og derfor føltes det temmelig synd at julekalendere hørte kun desember til, ikke minst fordi desember var så mye kos fra før av at det strengt talt ville vært mer nyttig med julekalendere i februar kanskje eller i november. Da hadde de måttet hete noe annet selvfølgelig, men å finne et annet og mer passende navn burde vært en lett oppgave for markedsstanden.

Dette var noe av det Elise tenkte på der hun gikk på en liten titt i butikker to dager før jul. Så ble hun heller distrahert av alle lysene og alle menneskene og alt livet rundt henne denne lørdagen; en lørdag da Iris og Fox var innom lekebutikken (sammen faktisk, selv om de lot litt som om dette var en tilfeldighet at de begge var der), en lørdag der sola var godt gjemt bak skyene uten at det gjorde dagen noe mindre koselig og julete og en lørdag der hun endte opp innom lekebutikken selv fordi det virket som et fint sted å besøke der og da.

Og det var fint. Det var leker og annet kjekt å titte på, det var Helga som denne dagen ikke satt i gyngestolen, men tittet litt rundt på butikken selv, som om hun hadde lyst til å late litt som om hun selv var en kunde som oppdaget magien ved den fortryllende lekebutikken rett før jul og det var denne gjennomborende følelsen av å være akkurat der man var ment å være. Og den følelsen gjorde at det akkurat da ikke gjorde så mye at desember hadde gått så fort for øyeblikket fantes og om man kunne samlet på øyeblikk så var dette et sånt øyeblikk Elise ville samle på.

Hun tittet litt videre og fant mye som hun fikk lyst på, men ikke dette ene og magiske som hun ønsket seg. Det vil si ikke før et lite mellomrom i besøkende der Elise og Helga (og uglen som satt ved siden av kasseapparatet og fulgte interessert med på alt som hendte) var de eneste på butikken og Elise følte en fredfullhet ved butikkens vesen som gjorde den enda mer magisk. Det var da hun fant en liten bok hun aldri hadde hørt om før som het «Etterjulekalenderen». Det var en samling små historier, en for hver dag, men den var ment for måneden etter jul, ment for januar og Elise frydet seg.

For januar trengte en kalender, den trengte noe som ga januar noe mer kos rett og slett og denne boka var en mulighet til å fortsette følelsen av forventning hver dag også i januar.

«Kan jeg kjøpe denne hvis den ikke er så veldig dyr,» spurte Elise som hadde cirka 200 kr i lommeboka si.

«Du trenger ikke å kjøpe den, du kan få den,» sa Helga og Elise ble strålende glad for å, denne boka virket som akkurat det hun trengte og hun gledet seg til å ha en hemmelig liten kalender selv i januar.

«Tusen takk, så veldig snilt,» sa hun og smilte mot Helga, før hun la til, «håper du har noe liknende selv i januar.»

«Ikke for øyeblikket, men det kan jeg fort ordne,» sa Helga. Elise nikket. Så dro hun kort etter og igjen var Helga.

*

Det ble kveld og Helga satt omsider i leiligheten sin med en tekopp og litt kveldsmat mens hun tenkte på hvordan det var så veldig snart jul nå at det nesten ikke kunne bli mer snart. Og hun følte seg mer og mer sikker på at hun nok ville bli værende i Saga også etter jul for hun kunne det jo, det var et absolutt reelt alternativ og nå hadde hun begynt å trives skikkelig godt. Helga hadde likevel ikke bestemt seg helt, noe som der og da ikke gjorde noe siden det hun hadde bestemt seg for var å drikke te og å slappe av på en herlig og fin lørdagskveld. Det var også et scenario som en gang i blant var mer enn nok for henne. Og utenfor hadde det begynt å snø. Ikke mye og ikke en slik snø som la seg over all snøen som allerede dekket Saga, men nok til å gi en fin følelse av å bo inne i motivet på et julekort og det var jo i seg selv ganske kjekt.

*