Fjortende desember

Kapittel 14 – 14. desember

La oss late som om vi lever i en musikal, det hadde vært så uendelig fint. I alle fall er det akkurat det Milla Magripp Berntsen vil. Hun har gått tre år på musikkteaterstudiet og jobber nå på Saga Kulturhus i billettluken mens hun venter på at drømmen om å bli musikalstjerne skal bli oppfylt. I mellomtiden kan hun finne nok av glede i å gå inn på kulturhuset som rommer Saga Bibliotek, så vel som Saga Scene der alt av konserter og teaterstykker i Saga settes opp, gå inn og være del av noe som føles så mye større enn henne selv. Og tenk at hun kan jobbe der, tilbringe hver dag der nye magiske opplevelser skjer hver dag, det inspirerer Milla så mye at det går helt fint at billettsalg egentlig ikke er drømmen på samme måte som å være skuespiller selv.

Milla har hår som ligger i et ukjent farvann mellom lysebrunt og mørkblondt og som hun gjerne har i fletter eller musefletter bare fordi hun syns det er sjarmerende. Og Milla har liksom alltid tenkt at siden hun er liten for alderen med røde kinn og smilehull så har hun kanskje ikke muligheten til å være vakker. Men sjarmerende, det føles mulig og da kan hun like godt gjøre det ordentlig med fletter eller musefletter som et kjekt tillegg.

Og i dag er det fredag og ettermiddag og Millas jobb på Saga Kulturhus er på kveldstid så hun kan gå i retning kulturhuset mens hun ser så mange andre som er på vei hjemover. Der hun går kan hun smile over julepynten og julestemningen i gatene mens hun fryder seg over at hun kjøpte alle julegavene i slutten av november bare fordi hun er så glad i desember. Milla elsker alt som har med desember å gjøre og går rundt med en barnlig julestemning som sikkert kan være smått irriterende for noen og hun hater tanken på å bli en av dem som forbinder desember med stress når hun heller kan forbinde desember med julesanger og pepperkaker og å dagdrømme om å være nisse. Desember burde være kos og hygge, det føles mye mer riktig på den måten og det er det Milla tenker på mens hun går i retning jobben og i grunnen har god tid slik at hun kan titte i butikkvinduer på veien og drømme seg bort.

Det hadde vært så lett for verden å være litt som en musikal akkurat da. Noen kunne begynt så smått å synge, så kunne enda en stemt i og snart kunne det vært sang overalt. Så kunne det vært et musikalsk mellomspill med dans og følelsen av at alt var mulig før sangen fortsatte. Ofte tenker Milla at det føles som om verden venter, det er som om noe ligger i lufta og forteller henne at hun ikke er alene når hun tenker at det finnes noe som ikke har begynt enda, men som vil begynne. Og da hun studerte musikkteater i Oslo var alt begynnelser for alt handlet om å utvikle seg og å lære stadig mer, hun var sammen med så mange andre som elsket musikaler like mye som henne og i like stor grad ønsket å leve i en musikal og en del av Milla savner det så mye for hun venter fremdeles og hun drømmer fortsatt, men nå er hun mer alene om det. Det er så få i livet hennes i Saga som virkelig forstår drømmene hennes om musikaler og teateret og da handler livet om å vente. Heldigvis koser hun seg masse underveis, men hun venter likevel.  

Og når hun ser lekebutikken er det ikke et svar på drømmene hennes om å bli en del av noe mer, slik enn rolle i en musikal definitivt ville vært. Men det er et svar uansett, det føles i alle fall slik og Milla går inn fordi hun elsker lekebutikker. I en musikal kunne dette øyeblikket vært en slags Disneysk sekvens som spiller på drømmene mange har om å finne Narnia i klesskapet eller å komme inn på Galtvort. Musikken kunne hatt noe litt vimsete ved seg som også var litt lekende og lett, men likevel intrikat og det kunne startet drømmende og åpent med personen som ble som et barn igjen av å gå blant nostalgiske og koselige leker før det var et mer sprelsk refreng der alle lekene stemte i. Milla er ikke en del av en musikal eller en animasjonsfilm, men hun er del av et eventyr for å titte rundt blant lekene her er ganske så eventyrlig. Dessuten virker det som om hun har butikken helt for seg selv og det er en luksus i det og som minner henne om den gangen hun dro på kino midt på dagen på en torsdag og det bare var to andre i salen sånn at hun kunne byttet plasser i vilden sky om hun så hadde villet det. Det ville hun ikke, men bare det å ha muligheten var en flott følelse. Og så finner hun plutselig et 3D-kamera av den sorten hun hadde da hun var liten. I et slikt kamera legger man inn en rund skive og så trykker man ned en knapp og så kan man se inn i kamera og se en historie fortelles via bilder. Milla hadde akkurat en slik leke da hun var liten, hun husker det nå og her er det igjen og da sammen med hele syv (Millas yndlingstall) skiver som hver viser bilde fra en musikal. Dermed kan hun se scener fra musikalfilmer hun vokste opp med og Milla elsker tanken på å kombinere det med det herlig nostalgiske i å ha en leke hun hadde og elsket som barn og snur seg mot der kassaapparatet står. Og da ser hun gyngestolen med Helga og uglen Ulrik som har dukket opp sånn helt uten videre og som gjør det litt mer mulig at Milla faktisk er en karakter i et eventyr i dag, en tanke hun finner absolutt lett å like.

«Kan jeg kjøpe denne og disse syv skivene til?» spør Milla spontant den gamle damen. Helga svarer at hun kan få den og insisterer innstendig på dette, noe Milla syns høres veldig supert ut. 3D-kameraet pakkes i en fin pose, Milla inviteres til å komme innom for å hilse på igjen og hun drar kort etter mens hun er svært fornøyd og litt ekstra klar for jobb.

*

Og la oss late som om verden virkelig er en musikal der Helga kan sitte og se Milla fra vinduet i andre etasje mens hun synger om hvor lett det kan være å utføre et lite julemirakel. Eller kanskje verden kan være en musikal der Jonas og konen hans spiller sjakk og har en høyst dramatisk sang om skjebnen til kongen på spillebrettet eller en musikal der Valdemar synger en sår ballade om at han skulle hatt en ballong som kunne tatt med seg kjærlighetsbrev helt opp til himmelen der Lisette kunne lese dem og så ville de bare i rom av det føle seg nære hverandre igjen. Det finnes potensiale for musikalnumre i omtrent alt som skjer og alle skjebner og det er det man kan ta med seg inn i en fredagskveld før man setter på en musikalcd og gir seg hen til den i en snau times tid. Og så kan de være en form for magi det og.

*