Nittende desember

Kapittel 19 – 19. desember

La oss oppdage at noe mystisk og finurlig skjer på kafeen i Saga den ettermiddagen da kalenderen viser 19. desember og det tilsynelatende, men likevel ikke er en ganske alminnelig onsdag. For det er ikke egentlig en vanlig dag, men heller en dag for ypperlige tilfeldigheter som fører mennesker sammen for en stakket stund og i så måte fungerer som en begynnelse på noe mer. Og alt sammen starter det med Fox og Iris som har vært på kafé liksom vilkårlig samtidig flere ganger i det siste fordi det er noe som ligger i lufta. Noe mellom dem har begynt og om dette er en sånn ting som vil føre til kjærlighet og liknende vet de ikke enda, men det spiller heller ikke noen rolle siden de trives sammen og har hyggelige møter som i praksis ikke er spesielt vilkårlige i det hele tatt og det er et slikt møte de har denne onsdags ettermiddagen da det riktig tilfeldige ved denne dagen skjer, nemlig at Julian drar på kafé han og. Han har siden han var på lekebutikken i minskende grad klart å være like negativ som han pleier. Litt negativ er han jo, det er rent selvfølgelig, men i det store og det hele så er han litt mer positivt innstilt til tilværelsen og slike ting som ikke har falt ham inn før, som å dra på kafé på en helt vanlig onsdag, faller ham inn nå. Dit går han og der skjer et helt vanlig, men helt unikt mirakel i form av at han overhører Fox og Iris nevne lekebutikken.

Julian går bort til dem og spør om han kan sette seg et øyeblikk.

«Bare fem minutter, jeg bare har tenkt på noe,» sier Julian.

Fox virker litt usikker, men Iris sier straks «vi kan gjerne gi deg fem minutter.»

Julian setter seg ved det ledige bordet ved siden av bare fordi han ikke helt klarer å bestemme seg for hvem av Iris og Fox han skal sette seg ved siden av og så bare hopper han ut i det.

«Har dere vært innom lekebutikken dere og?» spør han.

«Ja, for så vidt, hvordan det?» spør Iris.

«Nei for jeg var innom der og det var så veldig fint på mandag og da fant jeg ut at Helga tydeligvis skulle feire jul alene og det føles så feil,» sier Julian og føler seg litt teit. Han føler seg dog straks litt mindre teit da han ser Fox og Iris sine uttrykk. De virker begge litt nedstemte over å høre dette.

«Jeg er jo egentlig ikke overrasket,» innrømmer Iris og fortsetter, «men det er litt feil ja.»

«Finnes det noe man kan gjøre med det?» spør Julian og Fox lyser opp.

«Ja, det er litt dumt, men jeg skal antakelig feire jul alene og da kunne jeg sikkert dratt til Helga i stedet,» sier Fox.

«Du trenger ikke å være alene da, jeg har ikke så mange i livet mitt selv og blir gjerne med,» sier Iris og legger til, «du er velkommen du også, du inspirerte jo på et vis denne ideen.» Det siste Iris sier er henvendt til Julian som overrasker seg selv med å si ja.

Vi kan forlate dem der på kafeen der de i en stund blir sittende og planlegge hvordan de kan lage jul for Helga som en overraskelse, så vel som en takk for alt hun har gjort for dem.

Dette vet uansett ikke Helga noe om, alt hun vet er at hun er på lekebutikken i en gyngestol mens en gutt som ser ut til å være rundt åtte år er der inne sammen med to venner.

Gutten Helga merker seg er litt stillere enn de andre to og blir igjen når de går. Da titter han videre alene og virker på sett og vis mer tilpass av å være alene.

Dette er Mikael Nikolay Nilsen Ming, en gutt med brunt hår og et vel så brunøyd blikk som virker glad for å være litt i stillheten på lekebutikken, litt som om verden tar for mye plass til hverdags og som om venner er fint, men litt masete mens roen på en liten og magisk lekebutikk derimot er noe av det fineste i verden.

«Jeg er Helga, håper du har det hyggelig,» sier Helga. Mikael svarer ikke, men han sender Helga et smil som er svar nok. Så titter han litt videre og finner snart nok et trappetroll som det virker som om han liker, i alle fall blir Mikael stående og leke litt med det i et gyllent øyeblikk som får Helga til å si at han kan få det for hun ser at det er den tingen Mikael trenger.

«Ja gjerne,» sier Mikael og legger til, «tusen takk.»

«Bare koselig,» sier Helga og så titter Mikael litt rundt på lekebutikken litt til før han får trappetrollet pakket i en pose og drar ut i verden, ut i onsdagslivet igjen.

*

Det blir kveld i Saga, eventyraktig og finfin kveld med stillhet og stjernespill og Helga drikker te og ser ut av vinduet på himmelen over Saga, like stjernestrødd som kvelden før. Og der ute lyser gatelyktene opp kvelden, like stødige og voktende og beroligende som alltid og Saga smiler over dem og tiden hun har hatt i Saga og hvor rart det vil være om hun etter jul skal forlate denne byen når den er en del av hjertet hennes. Kanskje hun skal bli her i stedet. Hun vet ikke, men noe i henne vil. Uansett trenger hun ikke å bestemme seg for noe fra eller til nå, hun behøver bare å være. Og hun er og det uvitende om møter på kafeen den dagen eller hemmelige planer som vil gjøre julen hennes til noe langt mer fint enn hun kunne drømme om. Det er mye selv Helga ikke vet, men hun vet at hun har det fint den kvelden og at hun er spent på hva neste dag bringer.

*