Åttende desember

Kapittel 8 – 8. desember

La oss besøke den fortryllende lekebutikken på en lørdag i desember da den, til forskjell fra tidligere, har flere personer innom samtidig. Vi har Mortimer og Nathaniel med søsteren sin, men også mange som ikke har vært innom før, men som har sett lekebutikken og tenkt at dette er et fint sted å besøke på en lørdag da solen skinner over Saga by og alt er gjennomkoselig og kjekt. Og la oss se at der inne møter de en dame ingen av dem egentlig kjenner, men alle vet at heter Iris Ibenholt som står bak kassa og tar i mot betaling hver gang noen kjøper noe, Iris som ikke en gang visste om den magiske lekebutikken før dagen før, men nå er en del av den på et vis.

Men vi må kanskje dra tilbake i tid litt til tidlig den morgenen da Helga våknet og fort skjønte at hun fortsatt nok ikke var helt i form. Halsen var mye bedre og hun var mye mindre hes og det var jo kjekt, men hun hadde fortsatt litt feber og følte seg fortsatt slapp og det aspektet var langt mindre kjekt. Det fine var at Helga husket kvelden før da damen som het Iris hadde laget grønnsakssuppe til henne selv om det på ingen måte var noe hun trengte å gjøre og Helga smilte tross feberen for noe hadde fra det første øyeblikk hun så Iris fortalt henne at Iris var en hun virkelig kunne stole på. Derfor hadde Helga ringt nummeret hun hadde fått og spurt Iris om hun kunne være i butikken for henne og Iris hadde praktisk nok sagt ja. Så snart Iris hadde kommet hadde Helga forklart at lekebutikken var magisk og at det bare var å selge ting som om det var en helt vanlig lekebutikk, men på et eller annet tidspunkt ville det bli stille i butikken og da ville det komme en person innom som ville finne det den personen trengte aller mest av alle ting, litt på samme måte som Iris fant fargeleggingsboka dagen før, og det var dagens person til å få den tingen som en gave som en førjulsglede. Iris hadde nikket som svar til dette og dette fører oss til lekebutikken nå, noen timer senere da Helga ligger i leiligheten sin og sover mens Iris tar smilende imot alle de besøkende som er innom.

Her kan det nevnes at mens Iris tror på astrologi og absolutt er åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord enn folk flest tror, så har hun likevel ikke hatt så mye tro på hekser og magi. Og det kan kanskje høres litt paradoksalt ut, men det handler mer om at Iris oppriktig føler at astrologien har gjort en forskjell i livet hennes, hun vet at det høres rart ut, men for henne føles effekten av stjernene sann. Hva angår magi og heksekunster derimot har hun langt mindre erfaring og hun har tenkt at det nok er fiktivt. Samtidig blir hun også mindre og mindre sikker på at hun har rett i det mens hun står i lekebutikken, en lekebutikk som føler mer og mer omsluttet av magi for hver time som går.

Dette skyldes at Helga blir bedre av å sove. Et spesielt fenomen med hekser og trollmenn er at når de blir syke mister de evnen til å utføre magi. Samtidig er et aspekt ved dem at når de er i ferdig med å bli friske igjen så endrer dette seg til at de kan utføre magi, men helt mangler kontroll over det og utfører tryllekunster uten å merke dette. Dette er kanskje muligens også en av grunnene til at hekser og trollmenn blir syke ganske sjelden siden magi som utføres umerkelig og ukontrollert kan være ganske farlig i de verste tilfellene. Heldigvis for Iris er ikke den ukontrollerte magien til Helga av det virkelig farlige slaget, men den er fascinerende og utarter seg i form av at det plutselig begynner å vokse planter midt i lekebutikken helt uten videre eller at tinnsoldater av og til reiser seg opp og marsjerer frem og tilbake. Rundt omkring i butikken skjer det stadige små mirakler i form av leker som beveger seg og de mange kundene som er innom i dag virker oppriktig fascinert og betrakter alt med glede mens Iris, som er like fascinert og forbløffet, prøver å gi inntrykk av at det bare er skjult mekanikk og naturlige forklaringer på alt.

Iris tenker på Helgas ord om at lekebutikken er magisk og innser at det var sant, den er virkelig det. Og følelsen av fascinasjon over dette kjenner hun igjen for det er den samme følelsen som da hun som elleveåring først oppdaget astrologi. Iris var den som aldri passet inn som liten, hun som var stille og tenksom og var for stemninger og som følte bevisst at hun nok kom fra en annen planet enn alle andre eller at det eventuelt var omvendt, at de andre var fra andre planeter. Og noen ganger, om man er annerledes, finner man ikke den tingen som gir livet balanse, tingen som gjør at man føler at man passer inn likevel og det er sårt. Det som dog ikke er sårt er at noen ganger finner man det; noen finner teateret og en plutselig visshet om at man er på helt riktig planet så snart man står på en scene, noen finner ordene og trøsten i å skrive og for Iris var det astrologien. Iris har ingen ord for det astrologien har gitt henne opp i gjennom og hun vet ikke om noen ville forstått heller, men hun vet at den følelsen da hun var elleve år og først leste om astrologi er en ganske lik følelse som den hun har nå da hun står i en lekebutikk og er omsluttet av stadig nye tegn på magi.

Noen timer går, nok timer til at det stilner og snart er butikken nesten tom, den eneste kunden nå er en mann.

La oss betrakte denne mannen, en mann ved navn Fox Revestjert, en mann hvis navn passer perfekt siden det er noe distinkt reveaktig ved ham. Fox har gyllenbrune øyne, varm farge i kinnene og et ansikt så fylt av fregner at det i seg selv er litt fascinerende. Han har en rød sløyfe i halsen, en mørkeblå dress og tykt rødt hår. Utover det er han ganske tynn og keitete og har en slags nervøs energi som om han har alt for mange tanker som konkurrerer om plass oppe i hodet hans. Dette er for så vidt også tilfelle. Fox jobber til hverdags på Saga postkontor, han er noen- og tretti år, men ser yngre ut og han bor i et kråkeslott av et hus som han arvet av sin sære morfar, Georg, som var Fox sin aller beste venn frem til han døde tre år tidligere. Nå bor Fox alene i et stort hus som føles alt for stort for ham, samtidig som tanken på å ha noen andre i huset som var hans andre hjem nærmest i så mange år rett og slett er noe han ikke kan akseptere. Dette huset skal så visst bli bebodd av en Revestjert og da får det så være at det er litt for stort og fullt av minner.

Og nå er Fox på den nye lekebutikken som han aldri har oppdaget før, men der han føler at det er litt lettere å finne roen enn ellers i verden. Fox går til psykolog annenhver uke, men føler ikke at det hjelper noe særlig for oppe i hodet hans blir alt krøll. Han overtenker alt han gjør, han syns alt er skummelt og han er hemmelig overbevist om at han kommer til å dø ung og siden han er over tretti føles denne tanken ekstra skummel fordi det sikkert er visse begrensninger for hvor lenge han kan anses som ung og, dessuten høres det rart ut, men til tross for alle tankene og hvordan han aldri føler at han har kontroll over tilværelsen, er han likevel uendelig glad i å leve. Han skulle selvsagt ønske at å leve var lettere, men han setter skikkelig pris på det likevel. Og han liker å leve litt ekstra godt nå fordi det er så mye fint å titte på i denne lille lekebutikken, en lekebutikk der en bonus er det faktum at Fox i smug stadig tar seg i å betrakte Iris. Siden Saga er en småby har Fox sett Iris mange ganger før og i en stund nå har han vært hemmelig forelsket i henne. Og nå står hun der, like alveaktig og vakker som alltid. Hun er det vakreste Fox har sett og om han vanligvis utstråler litt det at han er nervøs overfor omtrent alt i grunnen, så er det som om han sitrer enda mer av nervøsitet og han er sikker på at det lyser håpløshet av ham. Han sukker over seg selv og så prøver han å distrahere seg selv med å titte på ting litt til og det er da han finner notatboka og fyllepennen som ligger oppå notatboka som om de hører sammen. På en måte føles det rart å finne det i en butikk som først og fremst handler om leker, samtidig føles det likevel veldig riktig for Fox å finne det fordi det gir ham et Eureka-øyeblikk. Mange ganger har det blitt foreslått for Fox at han kan skrive for å jobbe med tankene sine og han har slått det bort fordi han ikke har tenkt at han kan. Fox elsker å lese, men tenker at det andre forfattere kan tilby, det har ikke han, dessuten har han ingen tro på at han ville fått det til uansett. Han er ikke et sånt menneske som får til ting, det er noe han for lengst har akseptert og det føles ikke sårt eller trist, bare som en resignasjon mer å regne. Og samtidig. Når Fox nå ser fyllepennen, så vel som notatboken tenker han at om han hadde vært et dyr så ville det vært en rødrev og om Iris hadde vært et dyr ville det vært en polarrev og mens han vet med seg selv at Iris nok aldri vil få vite hva han føler hver gang han ser henne, så vet han nå også at han har lyst til å skrive. Han vil ta med notatboka og fyllepennen hjem og med sirlig løkkeskrift skrive et langt og romantisk eventyr om en polarrev og en rødrev som møttes og får hverandre. Ingen ville trenge å vite hvem det egentlig handlet om, dessuten har Fox plutselig veldig lyst til å rømme fra alt kaoset opp i hodet sitt hen til en verden mellom linjene der alt føles lettere.

Et skjær i sjøen er det. For å kjøpe notatboka og fyllepennen vil han måtte prate til Iris og det er noe han egentlig ikke tør. Fox tar seg sammen likevel og går bort til bordet som Iris står bak og spør stotrende om han kan kjøpe boka og notatboka før han får et uventet, men herlig svar.

Iris ser at Fox er den i dag som har funnet det han trenger mest av alle ting i verden akkurat da og forteller Fox at han skal få notatboka og fyllepennen. Som forventet prøver han å protestere litt, men hun insisterer og takknemlig går han omsider med på det. Mens Iris pakker notatboka og fyllepennen (pakket i en fin liten eske for seg selv) i en pose betrakter hun mannen hun ekspederer. Hun har sett ham før og vet at han heter Fox, men utover det kjenner hun ham ikke og en del av henne har alltid tenkt at det er litt synd. Iris kan ikke sette ord på hvorfor, men hun har liksom lenge hatt en følelse av at de kunne hatt mye å prate om. Hun er likevel redd for å skremme Fox eller virke for rar og tør ikke foreslå noe og heller ikke i dag. I stedet pakker hun Fox sine ting i en pose og ønsker ham en fin dag med et innøvd smil som ikke helt når øynene før hun ser etter ham mens han går og lurer på hvorfor å ta kontakt med de fleste er så lett, men ikke med Fox. I en annen verden kunne de kanskje vært venner eller til og med noe mer.

Det blir kveld, butikken stenges og Iris går opp til Helga som virker ganske mye bedre, i alle fall sitter hun og spiser risengrynsgrøt mens hun ber Iris bare forsyne seg fra kjelen.

«Du trengte ikke lage mat, det kunne jeg gjort,» sier Iris, men Helga smiler tilbake.

«Jeg følte meg bedre og var sulten så derfor,» sier Helga og Iris kan se at den gamle damen faktisk er mye bedre enn hun har sett henne før. Så forsyner hun seg og så spiser de og koser seg før Iris forteller om dagen og hvordan det skjedde mange magiske ting.

«Det er nok fordi jeg har blitt bedre i dag, når hekser og trollmenn blir syke mister de kreftene sine og når de er i ferd med å bli friskere så utfører de magi ukontrollert og ubevisst,» forklarer Helga.

«Så du er faktisk en heks og butikken er fortryllet, det er ikke bare noe du sa?» spør Iris forfjamset.

«Det er nok sant, jeg håper det går bra,» sier Helga og Iris nikker for det gjør jo det.

Helga lytter med interesse når Iris forteller videre om dagen sin og merker seg noe interessant når Iris forteller om Fox. Iris rødmer. Det er svakt, nesten umiskjennelig om man ikke er veldig observant, men det er mulig å se likevel og Helga tenker at her ligger det noe i lufta som det kan bli interessant å følge videre.

Når Iris så drar for kvelden og Helga ser etter henne fra vinduet sitt tenker Helga at hun er takknemlig for Iris, hun er takknemlig for at Fox ble oppmuntret av det han trengte mest den dagen og hun er takknemlig for at hun er mye bedre. Og hun tenker som en siste tanke den kvelden at hun også vil bli veldig takknemlig om Fox og Iris finner hverandre fordi det ville vært et så skjønt lite eventyr.

*