Kapittel 22 – 22. desember La oss skremmes litt av hvor fort tiden går. Ikke skremmes skikkelig, bevares, men skvette litt i det minste er jo en mulighet. For man merker det at tiden flyr så veldig i desember da man starter dagen med å åpne en luke i julekalenderen som starter så smått der nede på første desember da man tenker «å, nå kan alt skje, himla hattifnatt og hurra for det» og så plutselig, som ved et trylleslag, åpner man luke tjueto og så funderer man på hva som hendte med dagene i mellom for man vet at de har kommet og gått, men det føles likevel litt som om man har reist med en tidsmaskin eller hoppet over en hel del dager eller noe liknende. Og man kan sammenlikne det med dagene i januar som er en like lang måned, men føles lenger fordi all kosen sakte, men sikkert erstattes av hverdager. Uansett gikk det bra for så vidt, men Elise Nicoline Berg syntes det var en smule irriterende bare fordi hun i så stor grad elsket å åpne nye luker på kalendere og i så mye mindre
Kommentarer
Legg inn en kommentar