Syvende desember

Kapittel 7 – 7. desember

La oss bli bedre kjent med Ulrik, en forstandig og sikkert skikkelig klok ugle som hadde bodd hos Helga siden han var liten. Om Ulrik faktisk var såpass smart som han selv likte å tenke at han var kan man selvsagt ikke si sikkert og det er også en mulighet for at ideen om at ugler er så kloke er en myte fordi de rett og slett ser ganske lure ut, men Helga likte å tenke at Ulrik var en smarting uansett. I alle fall var han intelligent nok til å vite hvordan han skulle gjøre henne litt mindre ensom og litt mer lykkelig og det var jo en ganske super ting.

Ulrik hadde Helga funnet i skogen for en del år siden da han var liten og alene. Siden da hadde hun etterlatt litt mat til ham utenfor huset sitt i skogen og gradvis hadde han kommet på besøk oftere og oftere frem til han sluttet å dra igjen og ble en del av en liten familie bestående av Helga og ham. Og Helga var så glad i å ta vare på ham for det er noe med å ha noen som man kan passe litt på, noen man kan vise omsorg. Noe med dette er magisk, dessuten viste Ulrik omsorg tilbake med å lytte når Helga trengte det eller med å vise at han var glad i henne på andre udefinerbart vidunderlige måter. Som i dag.

Det var syvende desember og fredag og Helga hadde våknet opp og straks forstått at noe var galt. Dette noe viste seg å være at hun var syk. Hun hadde feber og vond hals, for selv hvis man er heks kan man bli syk og det skjer riktignok ganske sjelden, men det skjer og Helga fortvilte. Hun hadde ikke tid til dette for det var riktignok ikke så mange planer for dagen, men hun ville ha lekebutikken åpen og glede noen også denne fredagen og der og da føltes bare tanken på å gå ut av sengen uutholdelig slitsom. Etter litt om og men fikk Helga likevel krøket seg bort til det lille kjøkkenet sitt der hun laget seg en kopp te og merket at det hjalp litt. Ikke nok, men litt. Så satte hun seg ned i sofaen sin og lurte på hva hun skulle gjøre for en av grunnene til at hekser og trollmenn blir mer sjelden syk er at sykdom påvirker kreftene deres. Mens Helga ikke var den som brukte mest magi generelt sett så krevde det magi å få gyngestolen med henne i til å dukke opp i butikken på magisk vis i det øyeblikk en person som var innom lekebutikken fant den tingen de trengte aller mest der og da og nå når Helga var syk kunne hun ikke utføre den minste tryllekunst. Hun var tappet for kreftene man trengte for å utføre magi og orket heller ikke å klatre ned trappen ned til butikken og lurte på hva hun skulle gjøre da Ulrik fløy bort til henne og sa et par uhu-lyder som hadde et tydelig budskap som Helga forsto. Av grunner Helga ikke kunne forklare hadde hun alltid forstått språket til et knippe utvalgte dyr (mer spesifikt katter, ugler og ekorn) og mens hun ikke kunne snakke disse språkene selv gjorde forståelsen at hun greide å ha en form for kommunikasjon med disse dyrene i litt større grad enn folk flest. Dette gjorde også at hun forsto Ulriks omsorgsfulle plan om å fly ned, få låst opp butikken og så sitte på bordet der kassaapparatet sto med en lapp foran seg der det sto all informasjon folk trengte. Slik ville Helga kunne bidra selv nå da hun kjente at det hun virkelig trengte var å sove og å slappe av.

«Tusen takk, Ulrik,» sa Helga og strøk Ulrik kjærlig, noe hun så godt at han likte. Så la hun seg til sengs mens hun håpet at Ulriks plan ville gå fint og også håpet at hun snart ville føle seg bedre. Få minutter senere sov hun.

*

Iris Ibenholt har hår som er så lyst at det i det rette lyset nesten ser hvitt ut og isblå øyne. Håret hennes er skulderlangt og krøller seg litt rundt skuldrene og ellers er hun, også i dag, kledd i lange kjoler, noe som i kombinasjon med hårfargen og de litt spisse ørene gjør at hun ser litt ut som en alv, i alle fall har hun noe litt magisk ved seg. Iris selv vet at hun ikke er det spor magisk, men hun jobber som astrolog for Sagaposten og er veldig åpen for at det mest utrolige og usedvanlige kan være sant. Og mens hun vet at astrologi er noe absolutt ikke alle tror på så føler Iris bevisst at det hjelper henne. Hun tenker at der andre finner håpet i en Gud så legger hun sin lit til stjernene og hun vet at ikke alle forstår at hun med astrologien virkelig ønsker å hjelpe andre selv om det kanskje kan høres litt rart ut. Det er dette ønsket som gjør at Iris har en veldig god følelse denne fredagen mens hun går hjemover fra jobb. Hun har skrevet en astrologisk julespesial for Sagaposten i dag, sittet på aviskontoret og tatt for seg julen i møte med hvert av stjernetegnene og hvordan de kan få en fin jul med stjernenes hjelp. Det er på ingen måte sikkert, men det kan jo hende noen vil få nytte av det, i alle fall håper hun det. Hun smiler over dette mens hun går før smilet ender opp med å handle om andre ting og som julepyntede gater og den koselige stemningen som gjennomborer alt og så ser hun den fortryllede lekebutikken og går inn og smiler over den og.

Iris titter rundt og legger straks merke til uglen som sitter ved siden av kasseapparatet med en lapp foran seg. Hun går bort og leser lappen der det står:

«Hei, jeg er Ulrik og du er nå inne i butikken Helgas vesle verden. Helga som jobber her er syk så jeg passer på, men jeg håper du vil føle deg velkommen. Titt gjerne rundt og når eller om du finner en leke her som du merker at hjertet ditt trenger så er den din. Da vil jeg bare at du skal vise meg leken du har valgt og skrive ned hva det er på dette arket sånn at Helga senere kan se hvordan du har blitt gledet i dag, penner er det nok av om du leter litt og så må du ha god fornøyelse. Jeg håper du kommer på besøk igjen en dag og vil ellers ønske deg en herlig advent og så vil jeg igjen bare beklage at Helga ikke kan være her, men jeg håper jeg er et fint alternativ.

Ulende uglehilsener fra Ulrik»

Iris leser lappen noen ganger og tenker at den er skikkelig sjarmerende og barnlig herlig. Hun skjønner jo at det ikke faktisk er Ulrik som har skrevet lappen, men finner det veldig artig at lappen er skrevet som om det var det. «Så fin du er,» sier hun og stryker Ulrik over fjærene, noe han helt tydelig setter pris på. Så titter Iris litt rundt i butikken og finner raskt en fargeleggingsbok med astrologisk tema. Her kan man fargelegge figurer som symboliserer hvert av stjernetegnene og Iris tenker at den vil hun ha for hun liker både fargelegging og astrologi og da er jo dette en super miks. Hun viser Ulrik fargeleggingsboken og skriver ned «astrologisk fargeleggingsbok» på papiret og så er hun egentlig klar til å gå da noe får henne til å stoppe. Plutselig kommer hun på at det på lappen sto at Helga, som egentlig driver butikken, er syk og selv om hun føler seg litt dum spør hun Ulrik om han kan føre henne opp til Helga. For hun vil så gjerne hjelpe, Helga har helt uten å være i butikken en gang hjulpet henne og her har hun en mulighet til å hjelpe på en mer konkret og håndfast måte enn hun kan med astrologien. Ulrik ser ut som om han vurderer det hun har spurt om før han lager en søt liten uglelyd og flyr opp og mot en trapp Iris ikke har lagt merke til før nå. Iris følger uglen opp til en liten leilighet i andre etasje der damen som tydeligvis er Helga ligger og sover. Iris går så stille hun kan bort til Helga og tar på Helgas panne der man kan kjenne at Helga har litt feber.

«Stakkars deg, jeg skal passe på deg, jeg,» sier Iris stille og går til kjøkkenet der hun leter litt rundt i skap og omsider finner en kjele. Dessverre finner hun ikke det hun trenger for å lage varm og god grønnsakssuppe som er det som hjelper når hun selv er syk og hun ber Ulrik om å passe på mens hun stikker ned og ut og bort på den nærmeste matbutikken der hun kjøper inn grønnsaker og annet som behøves. Så iler hun tilbake til lekebutikken og når hun har gått inn nede låser hun døra fordi det begynner å gå mot kveld og stengetid uansett, dessuten vil hun at Ulrik heller skal kunne være oppe hos Helga. Iris går opp til leiligheten i andre etasje og føler litt at hun trenger seg på, men satser på at det er greit for hun vil jo bare hjelpe og det virker ikke som Helga har noen andre enn Ulrik til å hjelpe seg. Den neste timen lager hun grønnsaksuppe, nok til både henne og Helga og når dette, så vel som to kopper med varm sjokolade og to glass vann står klare på spisebordet vekker hun Helga. Iris ser at Helga virker litt forfjamset først, men forklarer at hun bare ville hjelpe og peker så mot spisebordet som er dekket og fint og klart for middag.

«Jammen, du kjenner meg ikke en gang,» sier Helga forundret.

«Jeg vil likevel hjelpe. Du hjalp meg i stad, jeg fant en fargeleggingsbok med astrologitema i butikken din som er noe av det fineste jeg har sett, og jeg vil ikke at noen skal ligge syke uten å ha noen til å ta vare på seg,» sier Iris og legger til, «jeg håper det er greit og ikke teit av meg.»

«Det er veldig snilt av deg, faktisk,» sier Helga med tårer i øynene og så setter de seg ved spisebordet.

«Beklager at jeg bare sitter her i nattkjolen,» sier Helga.

«Det går helt fint,» sier Iris og så spiser de middag sammen mens Ulrik sitter og ser på og virker veldig tilfreds med det. Det er et hyggelig måltid og etterpå forteller Helga, som er litt hes, men mindre enn da hun våknet den dagen, om hvordan det er en fortryllet lekebutikk der en person hver dag frem mot jul vil finne det de trenger aller mest av alle leker eller ting den dagen. Og så forklarer hun at hun var redd det ikke ville gå an å glede noen på den måten denne fredagen fordi hun var syk, men at Ulrik hjalp til. Iris lytter interessert og syns det hele høres så fint ut, men hun får litt vondt av Ulrik som riktignok gladelig hjelper til, men som ikke burde trenge det. Og hun får vondt av Helga som hun skjønner at er ganske alene, ikke minst fordi Iris selv er alene mesteparten av tiden siden hun er singel og har lite familie. Det er dette som gir henne en spontan ide.

«Helga, det er helt greit om du ikke vil, men jeg lurte på om jeg kan hjelpe deg litt. Jeg jobber som astrolog, men har fortsatt mye fritid og hvis du vil ha en å prate med eller en som kan stå i butikken hvis du er syk eller det av andre grunner ikke passer for deg å være der så kan jeg bidra for jeg liker ideen din om å glede noen hver dag, det er det hele året burde handle om,» sier Iris og kjenner hvor mye hun inderlig håper at Helga går med på ideen hennes.

Helga tenker seg om et øyeblikk og virker litt usikker, men så er det som om hun merker hvor oppriktig Iris er og også tar innover seg hvordan hun jo har vært ensom i det siste. At Helga er gammel mens Iris ser ut til å være i en ubestemmelig alder et eller annet sted mellom tjue og førti år (Iris er en av dem som samtidig både ser veldig barnlig og veldig moden ut, slik har hun i grunnen alltid vært) har jo egentlig ingenting å si, de kan fortsatt godt være venner.

«Ok,» sier Helga før hun igjen takker Iris for alt hun har gjort for henne.

*

Helga sitter med en kopp varm sjokolade og ser etter Iris mens hun går mens hun kjenner en varme som ikke skyldes drikken og heller ikke teppet hun har over nattkjolen sin, men at noen har tatt seg av henne i dag. Like magisk som heksekunster og eventyrstøv er det faktumet at hun ikke lenger vil være alene, ikke slik som hun har vært før. Det er som et juleeventyr i seg selv.

*